Produkter

tradition-shield

Fisken som bygget

Haugesund

sildakongen

Sildakongen Produksjon AS

Om sildakongen

Sildakongen Produksjon AS reiste sitt kongerike tilbake i 1988. Den gang var vi lokalisert på øya Utsira som ligger i havgapet like utenfor Haugesund. I 2003 flyttet virksomheten til fastlandet på Åkra og i 2018 flyttet vi til flotte, nye lokaler på Husøy i Karmøy kommune. Her ligger vi sentralt plassert i forhold til Haugesundregionen og for videre logistikk ut til resten av verden. 

Vår misjon er å beholde ekte helnorsk produksjon av sildeprodukter for å bevare optimal smak, kvalitet og ikke minst viktige norske arbeidsplasser – med miljøet i fokus.   Vår visjon er å sitte øverst på tronen som enhver konge! Alle skal ha muligheten til å nyte Sildakongens produkter – uansett om du er bosatt i kongeriket eller ei.

Lenker

Sildefiske og sildesalting Fra sild til rederier Haugesunds historie Da «havets sølv» var byens gull

Haugesund 1850-2000

Haugesund ble by på grunn av silda. I 1840-årene deltok over 20.000 mann i sildefisket på Sletta rett utenfor Haugesund. Silda måtte saltes før den ble eksportert og i Haugesund var det god havn for sildehandel, sildeforedling og eksport. Da Haugesund fikk bystatus i 1854, fikk byen rett til inn- og utførsel av alle kjøpmannsvarer i inn- og utland. Hvert år ble hundre tusen tønner saltsild solgt til utlandet, mest til Østersjøen. Silda ga god fortjeneste som ble investert i bedre fiskeredskaper og større fartøy. Byens flåte vokste fra 36 fartøy i 1856 til 314 i 1876. Unge folk fra Sør- og Vestlandet flyttet til sildeeventyret i Haugesund. Folketallet steg; fra vel 100 i 1845 til over 1000 i 1855, til over 3000 i 1865! Folketallet fortsatte å stige jevnt med tusen for hvert tiår slik at det bodde over 7000 mennesker i Haugesund sentrum i 1900. Bysamfunnet ble etablert i rekordfart. Tallrike sjøhus med salteri og bolig ble satt opp langs Smedasundet. Det ble laget en storslått reguleringsplan som senere ble utvidet. De første femti årene ble kvartalene fylt opp med bolighus, forretninger og institusjoner. Byen fikk tollkammer, kemner, magistrat, kommunestyre, skole, kirke, politi, brannvesen, sunnhetsvesen, fattigvesen, fløttmann, postekspedisjon og telegrafstasjon.

Mangfoldig næringsliv

Med silda som basis vokste det fram andre næringer. Sildeeksportører utrustet flåten og seilte på Nordlandsfiske og Islandsfiske, og drev utenrikshandel i fraktfart. Sildeforedlingen utviklet seg mot slutten av århundret fra salting til ising og fartøyene fra seil til damp. Handelsfolk og håndverkere arbeidet i et stadig større marked. Det vokste fram småindustri som fabrikasjon av oljeklær til sjøfolk og fiskere. Bysamfunnet etterspurte landbruksvarer og veibygging i 1860- og 1870-årene åpnet opp for handelsjordbruk i distriktet. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder og mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning.

Clupea Harengus

Sild er en fisk i sildefamilien, Clupeidea, som består av over 200 arter, fordelt på seks underarter. Navnet sild blir brukt om mange av de ulike artene i sildefamilien. De viktigste og mest utbredte sildeartene tilhører imidlertid sildeslekten Clupea, og atlanterhavssilden (Clupea harengus) er den av sildeartene vi benytter i våre produkter.

Silden svømmer i store stimer som kan inneholde så mange som flere millioner enkeltsild. Fisken lever stort sett av plankton, hovedsakelig små krepsdyr, og er mest aktiv om natten. Sild gyter i februar-mars, når vannet inneholder akkurat passe temperatur og saltholdighet, og blir kalt «havets sølv» på grunn av sin farge og økonomiske betydning.

Rik på omega-3 fettsyrer og vitamin D

I motsetning til andre fiskearter har ikke silden benete, men myke finner

Et kjennetegn for Atlanterhavssilden er den særegne sirkelen av små tenner øverst i munnen.

Atlanterhavssilden kan bli 45 cm lang
og veie opp mot 680 gram